Pensumet er pugget, et
semesters fordypning skal bedømmes i løpet av noen minutter.
Nervøsitet, svette i hendene, en lang kø av kandidater venter på
tur. Noen blar og leser febrilsk til siste minutt, andre slapper av
og prøver å roe nervene. Kunnskapen er inne, den må bare ut i
rette øyeblikk. Navn etter navn ropes opp, en og en går elevene
inn, tiden for muntlig eksamen er inne!
Hele Den norske kirke er i
disse dager oppe til muntlig eksamen. Pensum er Bibelen, nærmere
bestemt det sjette bud, ekteskapet. Utspørringen koker ned til
spørsmålet: Er det i samsvar med Guds vilje at Adam gifter seg med
Even og at Eva gifter seg med Alma? For mange, som forankrer sitt
svar i Bibelens ord, er dette et lett spørsmål med et innlysende
svar. Scenen som utspiller seg er uvirkelig. Den ene etter den andre
forblir tause under utspørringen. Kunnskapen er der, svaret ligger
på tungen, men det kommer ikke ut et eneste ord!
Strøket
mange ganger!
Så langt har vi fått
mange muligheter til å avgi svar. Dag etter dag får vi gå opp til
«konteeksamen». For å hjelpe sine elever til å avgi et svar,
sender Gud oss «sensorer» i ulik forkledning. Mesteren
stiller sine etterfølgere på prøve, vil de bekjenne eller
fornekte?
Frykten for at de
mennesker som kan høre oss, ikke liker svaret vårt, har så langt
fått mange til å tie. Riktignok hviskes og tiskes det i gangene
når tiden for utspørring er over. På tomannshånd og i
fortrolighet har flere en klar bekjennelse. Hvem vinner slaget om vår
munn? Vil menneskefrykten få oss til å tie, eller vil Gudsfrykten
få oss til å tale? Betraktet fra utsiden virker valget opplagt. Bak
alle «sensorer» og eksamensvakter står Gud. Det er han vi står
foran og gir vårt svar til. Hvordan han bedømmer vår besvarelse
betyr alt.
En
prests munn
Noen av
eksamenskandidatene forventes det litt mer av. Deres svar skal være
så høyt og tydelig, at det blir snakket om i «gangene» og setter
mot i dem som venter på tur! Slik prestene leder menigheten i
høymessens liturgi er de kalt til å gå foran og lede når troen og
viljen til å bekjenne settes på prøve. Gud har høye tanker og
forventninger til en prests munn. I følge Malaki kapitel 1 og 2 skal
prestenes ærefrykt for Gud gjøre at pålitelig rettledning er å
finne på deres munn, og disse ordene fra prestene får mange
mennesker til å vende om fra sin skyld. Men når prestene mangler
ærefrykt for Herren, er ikke ordene deres til hjelp, men motsatt -
de får mange til å snuble.
Er det ikke dette som er i
ferd med å skje? Får veiledning fra prekestolen mange til å
snuble? Er Gudsfrykt byttet ut med menneskefrykt, slik at det nå er
viktigere å behage mennesker enn Gud? Er det viktigere å veilede
til fred mellom mennesker, enn til lydighet mot Gud? Forkynnes det nå
fred, fred, men så er det ingen virkelig fred?
Ikke mange av oss bør bli
lærere, sier Bibelen, for lærerne skal bli så mye strengere dømt.
Jak 3:1
Fornekte
eller bekjenne?
Jesus sier: Den som
fornekter meg for mennesker, han skal jeg også fornekte for min Far
i himmelen. Matt 10:33
Kanskje
du innvender: «Det er ikke Jesus vi fornekter med vår taushet i
vigselstriden. Det er i høyden et av hans bud, ja litt av hans vilje
vi fornekter. Men ikke Jesus og vår tro på han!»
Et
ukjent sitat som ofte tilskrives Martin Luther lyder slik:
«Dersom
jeg med den høyeste stemme og den klareste skriftutleggelse
bekjenner min tilslutning til hele Guds ord, bortsett fra det punkt
som verden og djevelen akkurat nå angriper, da bekjenner jeg ikke
Kristus - uansett hvor frimodig jeg bekjenner ham. Det er der hvor
kampen står, at soldatenes troskap blir prøvet. Å stå stødig på
alle de andre frontavsnittene betyr flukt og vanære hvis soldatene
trekker seg tilbake på det avgjørende punktet».
Flere
forsvarer sin taushet med at de heller har prioritert å stå opp for
andre saker: Noen gjør et korstog mot materialismen, andre kjemper
for en grønnere hverdag, noen mot løgn, baktalelse eller egoisme.
Noen har nok med å utvikle lokalmenigheten, undervise om nådegaver
og utruste til tjeneste! Andre konsentrerer seg om å bringe
evangeliet til de unådde folkeslag, og med god samvittighet lar de
være å vitne for sitt eget folk!
Ære
være alle kjempende sjeler, som står opp for Guds vilje og
medmenneskers beste. Men samme hva vårt «hjertebarn» er, har
ingen av oss fått frihet til å trekke seg fra der hvor kampen
akkurat nå raser. Den bibelske sannhet som nå hardest blir angrepet
er det sjette bud. Hva er Guds vilje for ekteskapet?
Hvor
lenge lar Gud oss holde på? Når stenges eksamenslokalet? Den dagen
vil komme, da det svar vi ga blir stående som endelig. La ikke denne
muligheten gå fra deg! Avgi ditt svar nå!
