«Sofaen
eller Sannheten?»
Den norske kirke har gjort
seg klar til «fredagskos». En romslig sofa, med myke puter og plass
til alle er gjort klar. Fra flatskjermen strømmer kirkens egen
«gullrekke» ut med et budskap om «enhet», «fred» og
«toleranse». Det er god stemning i kirkestuen, latter og jubel
fyller rommet. Vi kjenner uttrykket «pengene eller livet».
Trengt opp i et hjørne og med kniven på strupen ville vi valgt
livet. I disse dager stilles vi på et annet valg. Sofaen eller
Sannheten?
Sofaen
«Sofaen»
virker ved første øyekast innbydende, ja nettopp hva vi trenger for
å forsone teologiske motsetninger. «Sofaen» frister mer enn
skilsmisse, det er mer forlokkende å skifte syn enn å skifte bo!
Løsningen er å sette seg ned, finne en god tone og la seg fengsle
av «gullrekken» som gir oss felles opplevelser og etterhvert også
felles meninger!
«Sofaen» kan
være god for «kirkefreden», men den er farlig for troslivet.
Budskapet fra flatskjermen er ensrettet. Det er begrenset hvor lenge
selv den mest «sterktroende» kan bli sittende uten å komme på
gli, sløvne hen eller sovne inn.
Noen setter seg
godt til rette, og trøster seg med at vi fortsatt har det samme
trosgrunnlag! Kirken trenger oss hevdes det, for vi kan være en
motvekt som «korrigerer» og «veileder». Det er vanskelig å
advare mot noe vi har akseptert! Ved å forbli i «sofaen» godtar vi
det nye synet som en mulig tolkning av Guds ord, selv om vi personlig
har en annen oppfatning.
Når ny
kirkelære går ut over Ordet, blir trosgrunnlaget et annet, selv om
Bibelen ligger på bordet og «Luther» står ved «roret»!
«Sofaen» er
stedet hvor teologisk tilpasning skjer nærmest av seg selv, bare man
blir sittende og tar tiden til hjelp! Mellom de myke putene og den
gode samtalen ligger selvbedraget på lur.
I Jakobsbrev
1:22 leser vi: Dere må gjøre det ordet sier, ikke bare høre
det, ellers vil dere bedra dere selv.
Vi må være sannheten tro i kjærlighet, ikke i taushet. Løgn må
avsløres, ikke aksepteres, vårt lys må skinne i mørke, ikke
skjules! Blir du sittende, selv om du er «helt imot» vil du til
slutt lure deg selv! Mange har kommet på «gli» og tilpasset sin
tro. For omlag tyve år siden ville ingen av landets biskoper ha satt
seg i «sofaen». Mye har skjedd siden den gang!
Sannheten
Sannheten kan
virke som et dårlig alternativ mens du sitter. Det er først når du
har reist deg at du
takker Gud for
at han fikk deg opp. Sannheten ødelegger den gode stemningen,
utfordrer oss på de valg vi har tatt og uroer samvittigheten. Jesus
sa: Blir dere værende i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.
Da skal dere få kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri.
Joh 8:31-32.
Kirkelige
kompromiss og teologiske tilpassinger som er i konflikt med Guds ord
kan aldri gi oss den fremtid som de lover. Den «frihet» og
«sannhet» som lokker oss til å bryte med Guds ord er løgn og
ufrihet i forkledning. Det er bare ved å bli værende i Hans ord at
sannheten kan sette oss fri.
Dersom
Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Sal
127:1
Å innføre en
liturgi for vielse av likekjønnede er å bygge utenfor Guds ord. Da
arbeider vi forgjeves. Å gå over de grenser Gud har satt er å
spise forbudt frukt, samme hvor mange biskoper som lyser sin
velsignelse over dette!
En fisk på
land hiver etter pusten fordi den er ute av sitt rette element. Slik
er det også for en kristen som har funnet «hvile» utenfor de
grensene Guds vilje setter. Blir vi sittende i «sofaen» får troen
pusteproblemer!
Valget
Du trenger ikke
være profet for å «se» at det i sofaen bare er plass til ett syn
og én liturgi. Om noen år vil dette være en realitet. I sofaen vil
forfallet av bibelsk teologi forsette. Hva er det neste bud som ryker
til fordel for «gullrekka»? Kampen er ikke over, selv om Den norske
kirke skulle gi tapt. Angrepene på bibelske sannheter, og de som
står for disse, vil fortsette med full styrke. Vi kan i neste omgang
risikere at Den norske kirke blir brukt som redskap og religiøs
autoritet for å irettesette de utenfor kirken som fortsatt tror på
de bibelske bud. Har biskoper og prester med et bibelsk forankret
syn, tenkt gjennom hvilke konsekvenser det valg de gjør i dag kan få
i løpet av de neste ti år? Dersom vi tenker på våre barn og
generasjoner som kommer, er det uforståelig om vi velger å bli
sittende passive.
«Våkne du
som sover, stå opp fra de døde og Kristus skal lyse for deg!»
Ef 5:14
Vi må velge
mellom åndelig søvn eller åndelig liv. Skal vi bli sittende inn i
en natt eller stå opp til en ny dag? Tiden er inne for å finne
frem «vandringsstaven» og gjøre «reisevesken» klar. La oss be
for våre biskoper, prester og kirkemøterepresentanter, at de skal
få styrke og mot til å stå opp for sannheten på vårens
kirkemøte. La oss be Gud gi våre ledere visdom og kampvilje, slik
at samlivet mellom de to syn kan ta slutt! Og skulle et samlet
kirkemøte vedta ny vigselliturgi, så la oss gå ut! Utenfor kan vi
stille oss skulder ved skulder og danne en bred evangelisk luthersk
kirke. Vi stilles på valg: Sofaen eller Sannheten?
