Ingen kan tjene to herrer

I en tid med mange kompromiss og stor vilje til tilpasning er Jesus kompromissløs og stiller oss alle på valg. Ingen kan tjene to herrer. Men er det ikke dette «kunststykket» mange av oss konservative prøver på i vigselstriden?

Hva velger vi når vi må velge mellom å tjene Gud eller å tilfredsstille mennesker? Når vi ikke kan få i både «pose og sekk», men må skuffe den ene part og glede den andre, hvem får da vårt ja? Tiden er inne for å velge side.

Gud eller mammon?

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. Matt 6:24

Mammon er det arameiske ordet for eiendom og penger. I versene rett før har Jesus bedt oss velge hvor vi vil samle våre skatter, i himmelen eller på jorden. For hvor din skatt er, der vil og ditt hjerte være. Nå føres denne tanken videre. Nå er spørsmålet: Hvem er Herre i våre liv: Gud eller mammon?

Hvem eier våre hjerter, har innflytelse over våre viljer og får styre våre valg?

Hva velger vi når vi må velge mellom å såre mennesker eller å bryte Guds bud? Hva er viktigst for oss, økonomisk sikkerhet eller å leve for Guds ære? Hvem trekker det lengste strået når vi må velge mellom anerkjennelse fra Gud eller fra mennesker? Hva betyr mest for oss, å bekrefte andre menneskers valg eller å stå opp for Guds vilje? Hvem vinner når vi bare kan gjøre den ene part tilfreds?

Jeg tror at mange av oss forsøker å være åpne og tolerante, og gjennom det ender opp med å tjene både Gud og mammon. Vi holder fast på Bibelens ord og teologisk sett er vi motstandere av en ny liturgi. Samtidig vil vi gjøre mammon til lags, både for å unngå bråk og for å få alle «fordelene» hans herredømme medfører. For å få regnestykket til å gå opp, har vi kjøpt den løgnen at uenigheten ikke berører evangeliet og dermed ikke er kirkesplittende. Det gjør alt så mye enklere. Vi slipper å stå i en uløselig konflikt og trenger ikke skille lag med kollegaer og meningsmotstandere. Det viktigste nå er å bevare «freden» og «enheten». Ved å gjøre dette anerkjenner vi det andre syns rett til en plass i kirken. Slik godtar vi den andre læren som en mulig tolkning av Guds vilje, selv om vi personlig er av en annen oppfatning. Med vårt teologiske ståsted «tjener» vi Gud, men med alt annet vi sier og gjør, så tjener vi mammon. I praksis vender vi Gud ryggen og forkaster han som Herre.

Jesus sier: Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og så gjør dere ikke det jeg sier? Luk 6:46 Vi kan ikke «tjene» Jesus med våre ord og samtidig gjøre mot hans vilje med våre valg og handlinger. Den som kjenner sin herres vilje, men ikke gjør etter den, han er ikke i «tjeneste», men i opprør! Det kompromiss finnes ikke som gjør begge herrer til lags. Vi kan ikke tjene både Gud og mammon!

Hvem vil du tjene?

Bob Dyland skrev etter sin omvendelse en fengende sang kalt «Gotta serve somebody». Hans budskap er at uansett hvem du er, hva du gjør og hvor du bor – så må du tjene noen, én vil være Herre i ditt liv! Vi kan dikte videre på sangen og si: Du kan være nyfrelst eller kristen mange år, du kan være ungdom eller gammel med grått hår! Kanskje synes du fri liturgi er det som passer best, eller er du en som synes høymessen er en fest? Du kan være biskop, kateket eller konfirmant, du kan være kirkemøterepresentant. Du kan være sanger i menighetens kor eller du er presten som preker ut Guds ord! Du kan være kvinne, du kan være mann, du kan tro at Jesus kunne lage vin av vann, – men du må tjene noen, ja du må tjene noen, det kan være Gud eller det kan være mammon, men du må tjene noen! - Bare én Herre kan du ha!

Jeg er sikker på at mange av oss har et sterkt ønske om å tjene Gud, men vi er så bekymret for hva fremtiden vil bringe at det blir vanskelig å velge. Dersom det ikke blir en splittelse innad i kirken og vi må bryte ut, hva med lønn og kirkebygg? Hva med alle menighetens aktiviteter og vår stilling i lokalsamfunnet? Skal ikke våre barn bli konfirmert i kirken hvor vi bar dem til dåp? Tenk på alle de relasjoner som blir brutt opp, vil gamle vennskap overleve? Vil det bli bråk i familien, mellom generasjoner, mellom ektefeller? Vil presten vår bli skuffet, og gjør vi livet vanskelig for vår prost?

Mye er usikkert og det er mange spørsmål vi ikke kjenner svaret på. Alt dette vet Jesus. Etter at han har bedt oss velge mellom å ha Gud eller mammon til Herre, sier han: Vær derfor ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger....den Far dere har i himmelen vet at dere trenger alt dette. Matt 6:25ff. Jesus kjenner våre bekymringer og behov. Han kaller oss til å stole på vår himmelske fars omsorg og makt, i stedet for å søke trøst og sikkerhet i mammon. Vil vi tjene Gud som Herre ber han oss om å søke Guds rike og hans rettferdighet først, så skal vi få alt det andre i tillegg.

Tilbake til der vi begynte, - ingen, absolutt ingen kan tjene to Herrer. Vi må alle gjøre et valg: Gud eller mammon?